Vollebekk Fabrikker var et midlertidig sted for utvikling og inkubasjon av løsninger innen gjenbruk, reparasjon, grønn produksjon og forretnings- og nabolagsutvikling. Vi tok i bruk tomme lokaler til midlertidig aktivisering av nærområdet, samt for å bidra til utvikling av sirkulærøkonomien.
Varige effekter av midlertidig prosjekt
Å skape midlertidig liv i et tomt fabrikklokale endret ikke bare nabolaget, men også mentaliteten til både utbyggerne og bydelen. To år ble til fem, men nå stenger dørene. Partnerne bak prosjektet og personene som har driftet Vollebekk Fabrikker setter her ord på hvordan dette midlertidige prosjektet har satt varige spor.
Da Bydel Bjerke kom til Pådriv Oslo og pekte på noen tomme fabrikklokaler midt i et område som skulle utvikles til et nytt boligområde, satte de i gang et prosjekt som har skapt ringvirkninger langt ut over innholdet i bygget.
Bydelen sin ambisjon var å skape bedre nabolag og gode bomiljøer. Eiendomsutvikleren så ganske tidlig at dette også var viktig for omdømmebygging og områdemodning og bidro til å heve verdien på boligene de skulle selge. Men ingen visste helt hva dette skulle bli når de satte i gang. Og det er faktisk noe av hemmeligheten bak suksessen
-For en bydel er det ikke vanlig i det hele tatt å jobbe på denne måten. Vi visste ikke hva det skulle bli før vi begynte, det var en organisk prosess hvor ting ble til underveis. Prosjektet har egentlig bidratt til en helt ny måte for Bydel Bjerke å jobbe med områdemodning i byutviklingsområder. Prosjektet har også bidratt til å endre tankesett når det gjelder både det å jobbe med midlertidighet, det å jobbe så tett med en eiendomsutvikler og det å bruke sånne type viktige samfunnsfunksjoner som et samfunnshus er for å prøve å påvirke hvordan området blir i fremtiden, sier Ragnhild Olaussen i Bydel Bjerke.
For en bydel er det ikke vanlig i det hele tatt å jobbe på denne måten. Vi visste ikke hva det skulle bli før vi begynte, det var en organisk prosess hvor ting ble til underveis.
- Ragnhild Olaussen
Å jobbe i lag skaper nabolag
Fabrikkledelsen besto av Anne Dubrau og Guri Hummelsund, som driftet fabrikken fra 2018-2023. Vollebekk Fabrikker ble utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Bjerke, OBOS, Aspelin Ramm og Pådriv, med Pådriv som navet for å drive utviklingen frem. Fabrikken åpnet i 2018 og har vært et midlertidig senter for en sirkulær bydel med grønne, lokale oppstartsbedrifter og et miljø for nabolaget. Prosjektet var planlagt å vare i to år, så ble to år til tre, og tre år ble til nesten fem. Men nå er det endelig punktum snart satt og fabrikken viker plass for nye boliger.
Så hva sitter partnerne bak Vollebekk igjen med når lyset slukkes?
- For OBOS har det virkelig vært en reise å delta i et prosjekt som Vollebekk Fabrikker. Det var vanskelig å se for seg i 2018 når forslaget ble lagt frem med litt utydelige rammer og målbilde hvor mye som ville komme ut av dette prosjektet. Det er derfor så viktig å anerkjenne de som tør å tenke stort og visjonært, og stole på at prosessen i seg selv vil ha verdi. Det gjelder både de som foreslår, men også beslutningstakerne som tør å satse på de utradisjonelle prosjektene. At Pådriv og Bydelen har bidratt så dedikert inn i prosjektet har vært avgjørende for å runde av slik vi nå gjør. Det er kanskje nå ved avslutningen når man gjør opp regnskap, at man ser hvor mye modning som faktisk har skjedd siden oppstarten. Jeg vil påstå at vi har avmystifisert noe av det å drive med midlertidighet og alternative aktiviteter som katalysator for kvalitativt gode boområder. En ting er alt man har realisert av verdier gjennom aktørene og bedriftene i Vollebekk Fabrikker, men prosjektet har også bidratt til å utvikle OBOS som boligutvikler i måten vi tenker rundt byutvikling og nabolagsetablering. Vi tar med oss så mye nyttig kunnskap og erfaring for hvordan man kan, og burde, gå inn i nye transformasjonområder for tidligst mulig komme i gang med det livet som skal bli pulsen i et område. Heller enn at lyset nå slukkes vil jeg si at lyset er tent, sier Kine Steien fra OBOS.
Anne Dubrau som ble ansatt som fabrikksjef istemmer.
- Vollebekk har endret mitt og mange av leietakernes tankesett og syn på hva som er mulig og hva vi kan få til, sier hun.
Grønne oppstartsbedrifter vokste frem i takt med nytt nabolag
Etter bare ett års drift, ble Vollebekk Fabrikker nevnt som ett av de beste 12 eksempler for sirkulærøkonomi i EU. med rimelig leie og en tro på et fellesskap der deling og samarbeid styrket den enkelte, forpliktet man seg også i leiekontrakten til å gi tilbake til lokalmiljøet og de andre leietakerne. Dette i kombinasjon med at fabrikken hadde både en stor produksjonshall som kunne brukes til produksjon av mikrohus og østerssopp på dagtid og festivaler og åpne arrangement på kveldstid, og kontorer under samme tak, gjorde at det ble et attraktiv tilbud som mange leietakere og beboere i området ønsket å være en del av.
-Det jeg synes er vellykka på Vollebekk er at man har gitt støtte og tilrettelagt for de som har en idé og ønsker å videreutvikle den. Vi ser at man har fått til mye med å være kreativ, dele og gi muligheter. Det har vært eksempler på ideer som man kanskje ikke hadde så mye tro på, men som har blitt en liten suksess, sier Stian Svae i Obos.
-En av de største gevinstene er at når man jobber tverrsektorielt og får folk til å snakke sammen, åpnes det så mange nye muligheter - da er det nesten ingen barrierer. Man kan bytte tjenester og ressurser mye lettere når man kommer sammen, fortsetter fabrikksjef Dubrau.
En av de største gevinstene er at når man jobber tverrsektorielt og får folk til å snakke sammen, åpnes det så mange nye muligheter - da er det nesten ingen barrierer.
- Anne Dubrau
Tenkningen og metoden lever videre
Det midlertidige prosjektet Vollebekk Fabrikker avsluttes, men tenkningen fortsetter. Å stole på at veien blir til mens man går den sammen, og at stedet formes av mangfoldet av aktørene som bruker det. Bydel Bjerke har latt hele konseptet gå i arv og videreutviklet det i samarbeid med Stor Oslo Eiendom på Linderud, og skapt Startblokka, et oppstartsmiljø i Siemens gamle kontorlokaler på Linderud. De kommer også til å bruke en del av erfaringen videre i et samarbeid på Økern med eiendomsutviklere der.
-At partnerne nå jobber videre på andre prosjekt inspirert av den nye måten å utvikle på fra Vollebekk ser jeg på som en viktig effekt, sier leder av styringsgruppen for Vollebekk, Stina Låstad i Pådriv.
Konkrete effekter
Vollebekk er både en modell, og erfaringer fra bruken av den modellen, inkludert hvordan utvikle og få partnerskap mellom mange aktører til å fungere. Konkret har prosjektet også tatt utviklingen av Vollebekk og partnerne i en mer sirkulær retning.
- Da den store fabrikkhallen på Vollebekk skulle rives så foreslo Resirqel, en leietaker på Fabrikken som jobber for gjenbruk i byggebransjen, at man heller skulle demontere hallen og selge den slik at den kunne brukes igjen. OBOS har også samarbeidet med flere av aktørene på fabrikken, for eksempel har en av aktørene stylet leilighetene i nye OBOS-bygg med brukte møbler. Og så er det hele utviklingen av det nye torget på Vollebekk, med fokus på miljø og gjenbruk i utformingen av uteområdene. Det er direkte effekt av at Fabrikken har hatt aktører innen sirkulærøkonomi. Vi har mange sånne eksempler, sier Låstad.
Vollebekk Fabrikker ble nevnt i Byrådserklæringen i Oslo i 2019, som en modell Oslo kommune ønske å støtte opp under. Fabrikksjef Anne Dubrau trekker også frem et vell av ulike effekter fra individ til lokalsamfunnsnivå. - Det er mange av bedriftene som startet hos oss og som nå har vokst seg sterke, utviklet nye grønne løsninger og skapt nye arbeidsplasser for Oslo. For beboerne i området har Vollebekk fabrikker vært et byutviklingsprosjekt de forstår og har kunnet deltatt på. Det har skapt lokale arbeidsplasser, en aktiv møteplass for beboerne og ikke minst gjort et tidligere ukjent område kjent og assosiert med noe positivt. Istedenfor å bare være en byggeplass, har området vært en arena der beboerne kunne ta del i reisen, poengterer hun.
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien
Eksempel på hva samarbeid kan skape av samfunnseffekt
Gro Sandkjær-Hanssen, forsker ved Oslo Met og NIBR setter ord på verdien av Vollebekk fabrikker i et samfunnsperspektiv:- De politiske målene for samfunnsutviklingen er ambisiøse. I Oslo skal bysamfunnet klimaomstilles innen 2030. Dette innebærer også en overgang til en mer sirkulær økonomi. I tillegg skal vi sikre sosial bærekraftig utvikling, og redusere utenforskap. Målene kan ikke nås med Oslo kommunes innsats alene. Offentlige myndigheter ser i større grad at de må samarbeide med aktører som kan bringe inn lokalkunnskap, erfaringer, ressurser og kapital – for å realisere sine mål. Vollebekk Fabrikker er et konkret eksempel på dette. Det er en byutviklingsmodell hvor aktører i næringslivet, lokalsamfunnet og bydelen har forent sine krefter, og skapt en spennende, innovativ arena, sier hun.
Og det virkelig unike med denne modellen mener hun er at den kombineres med å være en inkubatorarena, som skal legge forholdene til rette for entreprenørskap, gründervirksomhet og innovasjon.
-Som inkubatorarena har den hatt hele byen som nedslagsfelt, med en profil som har dyrket frem ny innovasjon og nye virksomheter som vil være spydspisser i det grønne skifte, sier Sandkjær-Hanssen.
Interessant modell for mange andre områder
De siste årene har vi sett mange «bystue»-modeller vokse frem, med ulik organisering. Sandkjær-Hanssen fra NIBR mener at disse er helt essensielle for å bidra til sosial infrastruktur.
- Vollebekk Fabrikker kan være interessant å overføre også til andre transformasjonsområder. Det representerer en ny modell, en nabolags-arena som både skal virke som sosial infrastruktur og inkubatorarena. Som sosial møteplass bidrar Vollebekk Fabrikker til å bygge nye koblinger mellom mennesker, lokal identitet og styrke stedstilhørigheten.
Det å ha gode eksempler å vise frem nevnes av flere av aktørene som viktig. - Det handler om å prøve å påvirke det store, med små prosjekter, sier Ellen Pande-Rolfsen som jobbet med etableringen av Vollebekk Fabrikker helt fra start for bydelen.
Som sosial møteplass bidrar Vollebekk Fabrikker til å bygge nye koblinger mellom mennesker, lokal identitet og styrke stedstilhørigheten.
- Gro Sandkjær-Hanssen
Mange av aktørene trekker frem god kultur som en viktig suksessfaktor, så lar modellen Vollebekk Fabrikker seg egentlig kopiere?
-Du må se på hva som er aktuelt og spesielt for hvert enkelt sted, så selv om man tar med seg modellen så er det partneren på det lokale stedet som former prosjektet. Men det som er mulig å kopiere er samarbeidsstrukturen, privat-offentlig samarbeid, og det at man jobber så tett mellom det offentlige og private i utviklingen av et område, sier Ragnhild Olaussen fra Bydel Bjerke.
Hun vektlegger at det da er viktig med en mer uformell og hyppig dialog mellom kommune og eiendomsutvikler. Det krever folk som tør å jobbe utradisjonelt og som har myndighet til å ta beslutninger om ting man ikke har fullstendig kontroll over.
-Man må være villig til å gi fra seg litt makt, i et reelt samarbeid har du ikke fullstendig styring på hele prosessen. Det blir gi og ta fra parter med forskjellige interesser. Aktørene som kom inn i fabrikken, vi som satt i styringsgruppa og de som jobba der skapte stedet sammen. Her var det reell samskaping, understreker Olaussen.
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien
Fra midlertidig til permanent?
Vollebekk viste at det var mulig å jobbe annerledes med byutvikling. Og mye tyder på at dette eksempelet inspirerer til å tenke ikke bare midlertidig, men permanent etablering. Man skulle gjerne skapt et permanent tilbud ut av Vollebekk, men det har ikke vært egnede lokaler i området for å få det til. Mange som flytter ut av Vollebekk Fabrikker forblir likevel i nabolaget. Noen skaper arbeidsplasser andre steder i Oslo, og noen flytter til Nydalen Fabrikker som skal åpnes i mai 2023 av fabrikksjef Anne Dubrau og medgründer Guri Hummelsund.
Stina Låstad fra Pådriv er tydelig på at det var et ønske om at Vollebekk Fabrikker skulle utvikle seg til noe permanent, men fordi ingen hadde gjort dette før var det vanskelig for partene å forplikte seg til det.
- Det var for umodent til at det gikk. Hvis man skulle startet på nytt med det vi vet nå, så hadde man vært tydeligere og hatt en helt klar ambisjon om at det skulle bli permanent. Det er det man ser på Startblokka nå, der har bydelen vært tydelig på at dette er et utviklingsprosjekt de ønsker at skal bli permanent. Hvis man går inn med innstillingen at vi tester midlertidig for å identifisere det som skal bli varig, så jobber man på en helt annen måte, mener Låstad fra Pådriv.
Deler gjerne læring og erfaring
I utvikling av gode lokalsamfunn har alle aktørene i området et ansvar, men ingen kan få det til helt alene.
- Det er veldig sårbart å legge ansvaret for slike viktige møteplasser hos bare en aktør. Derfor er slike samarbeid avgjørende, poengterer Ellen Pande Rolfsen fra bydelen.
-Modellen kan lære oss mye om hvordan kommune og bydel kan samspille med eksterne aktører – og hva som er gode organisasjonsmodeller for slike partnerskap. Erfaringene fra denne partnerskapsmodellen, som kombinerer møteplassfunksjon og inkubatorvirksomhet, gir oss viktig læring i hvordan vi i større grad kan se sammenhengen mellom sosial infrastruktur, lokal næringsutvikling og stedsutvikling. Slike samarbeid er det behov for i stor skala fremover, sier forsker Sandkjær-Hanssen.
-Og vi deler mer enn gjerne erfaringene våre fra etablering og drift av Vollebekk og nå arbeidet med Startblokka. Jeg tenker at modellen er superrelevant for eiendomsutviklere med lokaler som står tomme i en periode og bydeler og kommuner med områder de gjerne vil utvikle og som vil investere i sosial infrastruktur, oppsummerer Låstad fra Pådriv.